Isjias, fy og fy

I går dro Sondre, Rune og jeg til byen en liten tur. Vi skulle kjøpe nye joggesko til Sondre og kose oss litt på fridagen. Jeg skulle sette meg på en stol i skobutikken, og plutselig, mens jeg var på tur å sette meg, smalt det til i hofta og jeg måtte skynde meg å reise meg opp. Grusomme smerter.... jeg holdt på å svime av og sto mest mulig i ro. Å sitte ned var bare å glemme. Vi gikk rolig videre og til slutt måtte jeg bare si at vi måtte dra hjem. Ned til bilen i sakte tempo. Åpnet bildøra. Men, jeg kklarte ikke å sitte, og fortvilelsen var stor kan man si. Heldigvis var jeg ikke alene med Sondre.
Jeg fikk akutt-time hos akupunktør, og det var i kort gåavstand så jeg gikk dit. Så nok ut som en nålepute, det verket noe grusomt. Det hjalp litt, men er langt fra bra. Klarte å ligge i baksetet i bilen, og ble kjørt hjem av Rune.
Kvelden i går var slik: masse smertestillende, sov på sofaen, betennelsesdempende medisiner etc. ringte legevakta, de sa jeg måtte komme opp til dem. Da lo jeg, for jeg kommer meg ikke i en bil. Da kunne jeg ta maxi-taxi eller ambulanse mente de. Jeg valgte å bli hjemme og se an natta.
I dag er jeg litt bedre, tror det er alle de pillene jeg har brukt. Klarer å sitte litt, men ikke stort mer.
Det er nok isjias. Hele hofta verker og hele låret. På det verste kan jeg sammenligne det med en fødsel.
Det er jo typisk at slik skal skje nå som vi har fri, sol, og masse masse ting som skal gjøres i hus og hage. Hadde også tenkt å trene bikkjene litt. Men, sånn ble det bare ikke.
Har prøvd en type hjernevasking på meg selv; smerter er bare en følelse, de kan manipuleres bort. Haha, det hjalp virkelig ikke.